Morten Tøkje

Dagen vi håpet ikke skulle komme tok oss alle med sorg. Vi har snakket en del sammen den siste tiden Morten, ordene satt løst, tingene ble planlagt. Vi avtalte at vår siste båttur ikke hadde vært enda, du skulle fremdeles ut på havet. Slik gikk det desverre ikke, tusen takk for alle minnene du har gitt til både meg og min familie. Vi har fremdeles en her hjemme som ikke fyller vann i tannfe glasset, vi har lurt en stund på hvorfor, svaret fikk vi for noen dager siden, jo det var fordi ‘’ Morten sa det at hvis glasset var tomt for vann fikk man lapper istedenfor mynter’’ vi hadde ikke da annet valg enn å høre på hva Morten hadde sagt. Tusen takk for alt Morten, du vil aldri bli glemt❤️ Hvil i Fred på bølgen den blå Morten❤️

Takk for mange gode minner frå barne og ungdomstida. Kvil i fred, gode Morten❤️

Kvil i fred Morten ❤️

Flotte minneord frå Roald og Jonny under gravferda. De fekk på ein fin måte sett ord på kvifor Morten var lett å lika, og lett å bli glad i.

Kjære Morten, Før var vi tre; Du, jeg og kjærligheten. Vi er fortsatt tre; Celine, jeg og de gode minnene! Livet vårt sammen ble ikke slik vi en gang drømte om! Min største sorg i hjertet er at vi; du, jeg og vår kjære Celine ikke klarte å holde sammen som familie. Vi to hadde 16 vidunderlige år sammen, mange gode minner og glade dager, men prøvelsene ble likevel for store. Du var, i de gode dager en raus, kjærlig og god mann. Jeg vil for alltid se deg i vår vakre datter Celine og de gode minnene skal bevares og videreføres. Takk for alt det gode Morten, tilgitt er alt det vonde❤️ Tiden leger ikke alle sår, men tiden hjelper oss å gjøre sårene letter å bære! Hvil i fred Anki

Takk for alle gode minner. Du vil alltid bli husket. Ditt gode humør, pågangsmot og arbeidsevne var unikt. Hvil i fred ❤️

Takk for mangen fine år! Me e kjempe glad i deg Morten❤️

Kvil i fred Morten ❤️ Varme tanker til familien din som har mista ein god far, kjæreste, son, bror, svoger , onkel og ven ❤️

Hvil i fred Morten❤

Hvil i fred Morten.

Kvil i fred,Morten

Minnetale Morten Roald: I dag skal me ta eit siste farvel men Morten, veltebroren vår. Dette blir ein trist dag. Men når me no skal sei nokon ord om Morten så nytter det ikkje vera trist, livet hans var alt annet enn trist, for da aller mesta hadde Morten eit godt liv. Så her er det berre å gløyma det triste ei stund og henta fram nokre gode minner frå tida me fekk med Morten. Eit av dei første minna eg har frå Morten som liten, er frå hagen vår i Tøkje. Han han hadde på selen frå sportsvogna, selen hadde han på fordi han var knytta fast i et tau, dette fordi han ikkje skulle stikka opp i vegen, til sjøen eller andre farlege plasser. Men allerede då var han løysingsorientert, han kunne såvidt snakka, men kan prøvde å få meg og Jonny til å løysa seg, slik at han kunne komma seg avgårde. Om han klarte å overtala oss hugsar eg ikkje, mest sannsynlig så kom han seg laus. Han viste seg allerede som liten svært sosial og snakka med alle, han snak-ka så mykje at eg syntes det vart reint pinlig. Når me reiste med ferja, nytta Morten anledningen til å snakka med alle rundt seg, han syns da sto til med mange å snakka med, eg syntes det det var så pinlig at eg satte meg i andre enden av salongen. Seinare har det vist seg at Morten sine sosiale ferdigheter har vore ein av hans største fortrinn både privat og i arbeidslivet. For onkelungane var Morten alltid spennande. Han tok seg ofta tid til å besøka vossagutane på bursdager og andre merkedager. Når onkel Morten kom blei han møtt med skrekkblanda fryd. Dei visste aldri kva kan kom til å seil eller kva han kom til å gjera, men dei visste at mest sannsynlig var noko fanteri på gang. Det var alltid kjekt å besøka han i Bjånespollen, sist me var der var i høstferien i år, då var Morten dårlig, men vossagutane måtte komma ned og kjøra vannscooter var beskjeden frå Morten. Han ville selv-følgelig at det skulle skje noko, og at gutane skulle ha det kjekt. Aldersgren-se og fartsgrense i pollen var ikkje så nøye med, Morten hadde sine egne regler for slikt. Morten var alltid tydelig og frisk i språket, det var aldri noko tvil om kva han meinte. Og om nokon gjorde noko på feil måte, eller på en annan måte en det han meinte var den beste. Ja då fikk dei høyre det. Han hadde alltid ein meining og han hadde selvfølgelig ein løysing. For Morten hadde ein slik innstilling at det meste kunne løysast. Morten hadde eit stort kontaktnett. Han hadde familien sin, arbeidskolle-gaer, tidligere arbeidskollegaer, venner i båtmiljøet og ikkje minst venner fra oppveksten. Dei som møtte Morten, dei husker han etterpå, og dei aller fleste hadde ein god relasjon til Morten. Eg ser på FB alle helsinger til Mor-ten dei siste dagene, mange fortel kor god venn morten har vore, det gjer godt å lesa. Når eg sjølv treff på nokon i Austevoll eg ikkje kjenner og skal forklara kven eg er, så er det berre å sei at er bror til Morten, då veit alle kven eg er, eg har vel til gode å treffa på nokon som ikkje veit kven Morten er her ute i Austevoll. Når Morten var ferdig meg ungdomskulen gjekk han rett ut i jobb, skule var han ferdig med. Me kan vel sei at ikkje alltid var like glad i skulen, han var meir enn klar for å komma seg ut i arbeidslivet. Han ordna seg jobb sjølv, for han hadde jo snakka med folk og hadde kontaktane i orden. I arbeid kom Morten virkelig til sin rett, han var ein arbeidskar likte å få jobben gjort effektivt og skikkelig. I hovedtrekk hadde han dei første 15 åra i arbeidslivet på sjøen: ringnotfiske, skjellskraping, supply og borerigg. Dei neste 15 åra hadde han på MTI og Carl Stahl, før han i 2016 var med og starta opp Sjåsund Marine med egen båt. Jonny: For 2,5 år siden da livet smilte til Morten, han hadde startet Sjåsund Marine sammen med Thorstein, og kjærligheten blomstret mellom han og Marita, så blei han rammet av denne forferdelige sykdommen. Morten såg ikke sykdommen som noe problem, det var bare om å gjera å bli ferdig med behandlingen so han kom deg i jobb igjen eller han var vel egentlig på jobb under behandlingen og. Han hadde et pågangs mot, ein positivitet og et livsmot som var beund-ringsverdig. Kommentarene satt løst helt til siste slutt. Huska spesielt når me skulle besøke han etter operasjonen i bukspyttkjer-tellen, me trudde me skulle besøke ein alvorlig syk mann, og det var han vel og men da såg ikkje sånn ut. Han hadde planene klare so legen måtte bere bli ferdig so han kom seg ut derfra. Morten hadde ikkje tid å ligga på sykhus. Sjåsund Marine skulle ekspande-re, ny kai med nauste var planlagt, nauste skulle pussast opp, kai i Bjånes-øya var under bygging, da var mykje på gang. Hans store lidenskap var båter og sjøen, me ein gang da var ein mulighet so for han avgården i båten. Han hadde mange gode venner i båt miljøet og hadde me sitt vesen og sin raushet evne til å skape kontakter hvor han en var. Han hadde tid til alle og hvis da var nåke me lurte på so va da bere å ringja, han hadde løysning på det meste. Han delte sin kunnskap med alle med glede. Han likte å hjelpa andre. Problemer var bere ein utfordring. Nauste har alltid vært spesielt for Morten, der slappet han av med familie og venner. Me kjeme til å savne dei gode stundene på kaien Kaffien var alltid klar og mange gode historier ble fortalt der. Der var det liv frå tidlig til seint, grilling, fisking og båt kjøring, alle følte seg velkommen på nauste og da var alltid båter med kaien. Da kjeme til å bli tomt i podlen uten Morten. Celine blir no 4 generasjon som overtar naustet so me kan fortsatt drikke kaffi på kaien og minnes det som var. Celine er som Morten -snill, raus og kontaktskapende. Ho var hos Morten på sykhuset heilt til siste slutt. Alle likte å omgås Morten, og spesielt onkel ungane so storkoste seg, det var alltid action når onkel Morten var til stede. Dessverre so gav ikkje sjukdommen han fred og kom igjen og igjen. Når han fekk spredning til hode og livet såg vanskelig ut i sommer so viste han sin raushet og spurte Ole Kristoffer om han ville overta for han på Sjås-und. Morten visste godt at Ole hadde samme drøm som seg om å ha egen ar-beidsbåt. Kjem aldri til å gløyma den stolte gutten som Morten hadde gitt drøme job-ben. Da blir ikkje vanskelige å minnes Morten, han har satt spor i oss alle med sin raushet, gode kommentarer og gode humør. Takk for alt du gav oss Morten.

Morten.. så mange gode minner fra tida på Kirkebirkeland. Vegg i vegg. Alltid tilgjengelig med ei hjelpande hånd, og guttene mine digget deg. Du var en god venn og nabo i mange år. Litt mindre kontakt dei siste åra - men det var alltid en klem og et smil når vi traff på kvarandre. Rart og surrealistisk at du er borte. Kvil i fred!

Kjære Morten, Takk for ditt vennskap din store optimisme og alltid gode humør - du vil aldri bli glemt! Ivar Guangzhou, Kina 12 Desember 2018

Kvil i fred Morten ❤️

Takk for at du alltid gav deg tid til å prate med oss når me traff deg. Alltid smilandes! Du var spesiell! Kvil i fred Morten

Kjære Morten, takk for din raushet og godhet❤️Du vil bli savna djupt. Kvil i fred gode du!

Vi vil alltid minnes deg som en fantastisk god og enestående venn som har betydd uendelig mye for oss. Du vil bli dypt savnet ❤️

Kvil i fred Morten. Du blir savna.